En Smakebit på en Søndag: To Liv – En Skjebne av Harald Berntsen

Dagens smakebit kommer fra en bok jeg har hatt en stund, og som jeg nå endelig har fått børstet støv av. Fikk inspirasjon nå som jeg var innom andre «smakebiter» og tenkte at jeg ville skrive litt om denne og linke innlegget mitt opp til den flotte gjengen! Ønsker du flere smakebiter gjør du lurt i å ta turen innom bloggen Flukten fra virkeligheten.

Hvis du er fast leser på denne bloggen, så vet du at jeg har lest mye krim de siste ukene. Dagens bok er absolutt kriminell, men denne er fra virkeligheten, og dessverre er det ingen Harry Hole eller Annika Bengtzon som kan redde dagen. Boken jeg tenker på er « To Liv – En skjebne» av Harald Berntsen.

Første gang jeg hørte om Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm var da jeg sommeren 1996 var guide i Oslo rådhus. I Alf Rolfsens “Okkupasjonsfrise” i Rådhushallen er de begge malt inn, stående mot en vegg, og vi ser den gjenkjennelige Victoria Terrasse i bakgrunnen. Guidemanuskriptet mitt sa at “Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm var de to første sivile som ble henrettet under krigen” Jeg ble både skremt og fascinert av historien, den er så brutal og så virkelig, og jeg har ikke tall på alle de turistene jeg har fortalt om disse to til. Jeg kjøpte boken “To Liv – Én Skjebne” til jul til min far det samme året, og har nå fått den tilbake. På tross av at jeg har lest (og fortalt) mye om denne historien fra før, så var det å lese Harald Berntsens beretning om de to første og største martyrene i motstanden mot nazi – okkupanten, en sterk og overveldende opplevelse.

8. september 1941 uteblir den daglige melkerasjonen fra arbeidsplassene i Oslo, og 25 – 30000 Oslo-arbeidere deltar i streiken som følger. Om kvelden 9. september lykkes det lederne i fagorganisasjonen å stoppe aksjonen, men om morgenen 10. september proklamerer Reichkommissar Josef Terboven sivil unntakstilstand. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm møtes som fanger hos Gestapo på Victoria Terrasse, og blir henrettet ved skyting samme dag. Boka forteller om deres liv og skjebne, og er både en historisk biografi, og en thriller fra virkeligheten.

S.357:

I Kristinelundveien melder Oskar Hans seg mellom kl.16 og 17 i et siderom til standretten. Han får beskjed om at de to er dømt til døden, og at Terboven har avslått deres søknad om benådning. General Rediess har gitt ordre om henrettelse samme dag. Han ber om skriftlig ordre og får den straks av Fehlis, Knab og Schiedermair. Siden det er den første henrettelsen han skal gjennomføre, får han etter reglementet nærmere instruks av Fehlis. Henrettelsen skal skje ved geværsalve, der minst tre mann skal skyte samtidig på hver av de to dømte. Unntaksvis kan eksekveringen skje ved pistolskudd i bakhodet.

Geværskytingen skal foregå på en avstand av 5-8 meter. De dømte skal ha bind for øynene, men ikke være bundet på hender og føtter. Likene skal legges i felles graver for hver eksekvering og henrettelsen skal skje der Sonderkommando på forhånd har ordnet med nødvendig gravplass. Lik skal ikke utleveres til familie eller pårørende. Lege, prest og andre tilskuere er forbudt å være til stede. Alt skal holdes strengt hemmelig, og henrettelsene skal alltid leses av Oskar Hans personlig.

I Okkupasjonsfrisen på Oslo rådhus har kunstneren Alf Rolfsen malt Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm mot en grønn vegg. De har ikke bind for øynene, men står oppstilt for å bli henrettet. Ved siden av dem, ser vi et glimt av den staslige bygningen Victoria Terrasse, som var Gestapos hovedkvarter under okkupasjonstiden. Siden ingen de kjente fikk være til stede, har vi ingen beretning om hvordan de sto det siste minuttet. Gråt de? Skrek de? Sang de nasjonalsangen?  Etter å ha lest boken, kjenner jeg at det er lite sannsynlig at de gjorde noe av delene. Og jeg tenker at kunstneren Alf Rolfsen har klart å fange essensen av disse to, deres svært ulike liv, og deres felles skjebne, med malerkosten.

Er du i Oslo området, anbefaler jeg deg å ta deg en tur innom Rådhuset, og se på okkupasjonsfrisen og all den andre flotte kunsten som er i vår storstue.

Fortsatt God Sommer og God Bok!