Om å høre til….

I dag har jeg vært på Sørlandsutstillingen på Bomuldsfabriken Kunsthall. Årets utstilling tar utgangspunkt i det som Tarjei Vesaas kalte Heimsleg, – følelsen av å høre til.

Utstillingskoordinator Grethe Hald skriver i katalogens forord om det å komme fra et særskilt sted, et landskap som alltid vil ligge der inne i oss. Selv om vi i perioder i livet drar bort fra det, og til og med glemmer eller avviser det, så kommer vi alltid tilbake, fysisk eller psykisk, til det uendelige velkjente og vante.

Noen av oss, flytter tilbake til vår barndoms dal, andre besøker hjemstedet i ferier. Eller i minnene. Og akkurat det med minner, det slo meg veldig i dag, mens jeg gikk å så på de forskjellige kunstuttrykk som er representert ved årets Sørlandsutstilling.

Jeg er en person som responderer veldig på flotte farger, og flere av verkene snakket til min estetiske sans og spilte på livets lykkelige harmonier. Kanskje også som respons på det flotte høstværet vi har i Arendal i dag, så var min opplevelse av utstillingen fylt med sollys og glede. Det var mørkere verk representert, men de festet seg ikke like godt for meg personlig. Rosa og lyse pasteller, sol og varme, samt ro og trygghet, fikk jeg av mitt besøk.

sørlandsutstillingen

Bildene i collagen er utsnitt av flere verk, og jeg vil anbefale deg å ta turen og se utstillingen selv. Åpningstider og mer informasjon om selve utstillingen finner du her: http://bomuldsfabriken.no/

2015-09-20 13.51.35

Ett verk vil jeg fremheve, dog: Grete Swahn’s «Foreign Landscape».  Noe i bildet fikk meg til å tenke på vår hytte ved sjøen, hvor jeg tilbrakte min barndoms somre. Den gule rammen minnet meg om vår gule kano, som vi padlet rundt i, og som var følgebåt om vi svømte langt. Tryggheten i at de voksne passet på, de var aldri langt borte. Lukten av saltvann, kløen av myggstikk og smaken av bjørnebær.

Og samtidig, så gikk tankene mine til de land som i dag opplever krig og bombing, terror og trusler. Swahns bilde manet frem bilder av alle de som i dag er på flukt, bort fra deres velkjente steder, fordi det ikke lenger er trygt å oppholde seg der. Og etter at jeg hadde sett det i bildet hennes, fikk jeg ikke frem flere barnlige minner fra mine egne sommerferier i trygge omgivelser, det gikk ikke an å gå tilbake.

Akkurat nå, midt i krisen og reisen til de som flykter, er det ikke de gode barndomsminnene de tenker på, men krigens redsler og vold, samt frykten for det som ligger foran.  Jeg håper at de flyktningene som kommer til oss, kan få oppleve vårt samfunn som en trygg ramme i et nytt liv, slik at de på sikt kan få gå tilbake, iallefall i minner og tanker, til deres Heimslege steder.

Kunst skal berøre. Den skal engasjere, gjerne provosere. Kunsten trenger flere ulike arenaer og i denne utstillingen opplevde jeg å bli rusket litt i den lokale tilhørigheten vi alle har med oss på ferden gjennom livet.

Som Tarjei Vesaas skrev det:

Frå første stund er det vårt.

Før nokon har fortalt det,

at det er snø og granskog

har det plass i oss –

og sidan er det der

heile heile tida

Advertisements

About ellengry

www.ellengry.wordpress.com www.skrivegleden.wordpress.com www.passionforart.net
This entry was posted in Utstillinger og Gallerier and tagged , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s